Hyttetur

I helga var vi med et vennepar på hyttetur til Ådneram. Værutsiktene var dårlige så vi hadde ikke de store forventningene til å være mye utendørs.Denne hytta fikk jeg æren av å bygge. Jeg glemmer aldri den sommermorgenen jeg skulle starte å byggingen i 2006. Jeg sov i bilen, og stod tidlig opp. Orrhaner spilte fra hver en topp, en bedre musikk får jeg ikke å starte arbeide til. Nå er det fascinerende å sitte inne på hytta å høre vinter stormen ule to år etter at hytta var ferdig.Tankene går til Orren, Rypa, Reinen, Reven, og resten av de dyra som trosser kulda og vinterstormene i høyfjellet. Det er berre å ta av seg hatten.Vi fikk se to Snøspurver som fløy fra hyttetak til hyttetak på leting etter mat. Ungene storkoste seg med å hjelpe meg å grave snøhole. Det er ikke langt inn i snøen en skal komme før det blir helt stilt for vinden. Forstår godt at rypa og orrfugl en graver og lar seg snø ned i ruskevær. Fikk lyst å ta med ungene på overnattingstur i snøhule seinere i vinter.

Litt lang lukkertid

Hadde en kjøretur med ungene langs Ommedalselva, ei elv som huser fin laks. Jeg fikk øye på en hegre som jobbet med å svelge et stort fiskestykke, noe den hadde litt problemer med. Jeg tenkte med en gang lukkertid, fordi jeg hadde sett for meg dette motivet med sløret elv, så jeg blendet ned til blender 7,1 og fikk en lukker på 1/5 sek. Det var ikke lett å få skarpe bilder av fuglen,når den jobbet med fiskestykket i tillegg til to unger som har lopper i blodet. Fotoapparatet stod på stativ inne i bilen. Etter å ha tatt en en del bilder kjørte jeg ungene noen hundre meter til svigers, for så å vende tilbake igjen. Når jeg kom tilbake hadde hegren svelt fisken. Imponerende det den klarer å få ned. Jeg fikk noen flere bilder før det ble mørkt. Jeg snudde bilen og fikk øye på en oter som lette etter mat der hegren satt. Kansje det var restene etter en oterfangst hegren hadde tatt.

Svanesjøen

Fire Sangsvaner holdt seg på vannet nedenfor huset til svigers, når vi var på besøk i jula. Det ble noen turer ned med bilen, da jeg satt i den var svanene veldig tillitsfulle. Ved det samme vannet holdt det seg fire Havørner. Jeg la ut mat til de, men de gikk desverre ikke på den. En av de siste dagene satt jeg i bilen og følgte med på ørnene et par timer med kikkert og teleskop. I skumringen slo den ene ørna ned på noe i vannkanten. Jeg gikk bort i mørket, og det viste seg at det var et kadaver av en hjort som lå delvis under vann. Ørnene hadde nok kost seg med dette ei stund. Det låg desverre vanskelig til for fotografering.
Hadde jeg hatt mer tid skulle jeg brukt en båt og flyttet litt på hjorten. Bedre lykke neste gang. Jeg er nå glad for å få bilder av sangsvane også. Hadde ikke noen gode bilder av den fra før.