Sidensvans

Endelig fikk jeg bilde av denne flotte fuglen.

NY FUGLEBOK

Det er en Glede å få anbefale ei ny fuglebok som kommer i november.

Storlom og Vandrefalk + 148 arter til er grundig beskrevet og illustrert i boka.

Forfatteren har også satt sitt personlige preg på boka, noe som jeg har veldig sansen for.

Storlom

Bjørn Øfstås som har skrevet boka, hadde jeg som lærer på ungdomskolen. Gjennom hans dyktige undervisning, har han vært med på å øke min og mange andre elever sin interesse for naturen rundt oss. Bjørn har også gjennom mange artikkler i lokalavisa, vist att han behersker skrivekunsten.

Trykk på plakaten, for større utgave.

Sammen med Rune Sveinsgjerd Karlsen og Dag Norman Sværi, har vi stått for hovedtyngden av de over 400 bildene som boka inneholder. Det er svært inspirerende å få være med på et slikt prosjekt.

Bildene som vises her på bloggen er ikke med i boka. Men mange av fuglebildene der er minst like gode, og de vil vise mye fugleadferd.

Vandrefalk

Forhåndsbestilling av Boka se plakat.

Høstens Kanotur

For fjerde høst på rad er vi på kanotur med familien. Denne gang med berre ei overnatting.

Det er herlig å se att ungene koser seg ute, og att de har lært seg viktige ting i livet,

som å padle, fyre bål, fiske, og sette opp telt.

De gleder seg også over flotte solnedganger, og møter med fugler og dyr.

Håhellervatn.

Av vilt så vi mye lemen og tårnfalk, ei kongørn, en fjellvåk, noen heipip, og en del ravn. Vi hørte også ei lirype utenfor teltet om morgenen.

Isbjørn i is

Å få se Isbjørnen i drivisen var en mektig opplevelse. Måtte legge kamera litt tilside noen ganger, og bare nyte øyeblikket. Jeg fikk se 15 forskjellige bjørner. Viser her 4 av de.

Havhesten en trofast følgesvenn.

Når jeg reiste til Svalbard, var det ikke i mine tanker att det var havhesten jeg skulle ta flest bilder av. Den var ikke i mine tanker i det hele tatt.

Om det var dag eller natt, sol eller snø, storm eller stille, denne fuglen fulgte oss fra start til mål. Mest imponert ble eg av den da det var skikkelig ruskevær, og den gled mellom bølgene, noen få cm over sjøflata.

Selv om jeg tok mange bilder av Havhesten, eller bølgerytteren som jeg liker å kalle den, så ser jeg for meg enda flere situasjoner med denne fuglen, som jeg ønsker å feste på bildebrikken.

Jo mer jeg fotograferer er art, jo mer hekta blir jeg.

Tett på

Det er utrulig hvor tett en kommer innpå dyrelivet rundt Longyearbyen. Her trenger jeg ikke tenke på kamuflasje og vindretning. Det var bare å bestemme seg for om en ville ha dyrene i medlys eller motlys. Og en kunne jobbe med både vidvinkel og tele med godt resultat.

Rødnebbterne

Svalbardrype

Svalbardrein

Tyvjo

Polarrev

Etter to dager i Longyearbyen, fikk jeg en uforglemmelig reise til norsiden av Svalbard.

Pakket og klar

Nå får Hjort være hjort, og Lom være lom.

Endelig er dagen kommet, da jeg skal på min første Svalbardtur.

Gleder meg VELDIG!!!!

Håper å komme hjem igjen, rik på inntrykk og opplevelser.

Og noen Gig på disk.

:-)

Fjelluft

Sensommeren er ei fantastisk tid å gå i fjellet. Å trekke inn frisk og god fjelluft gir masse ny energi etter ei uke på jobb. Og når det i tillegg er mye lemen, som resulterer i mange rovfuglunger på vingene, da er det ekstra kjekt å være ute.

Denne multen stod fint til, så jeg tok noen bilder før den ble spist.

Ravn over Sirdalsheia.

En av minst tre Dvergfalkunger, som har kommet på vingene.

Fjellvåkunge i øsregn.

Mange lemen gir fjellet rikere.

Tilfeldige møter.

Haren har aldri vært et prioritert dyr å fotografere. Likevel har jeg fått magne bilder av dette dyret i arkivet. De fleste har jeg fått når jeg har vært ute og sett etter andre ting.

Her var jeg ute og kjørte på en gårdsveg, da denne haren sprang opp forran bilen. Jeg gikk forsiktig ut av bilen og fikk noen bilder fra ett litt mer spennende standpunkt enn fra bilvinduet.

Tidlig en morgen var jeg ute for å se etter rådyr. Denne haren lå og hvilte i en veikant, da den ble skremt av en traktor som startet. Først kom den imot meg før den sprang full fart over ett jorde. I slike situasjoner er det kjekt å ha autofokus som henger med.

På sjelvende ustødige bein

Klokka ble stilt på 0300, men jeg kom meg ikke ut før 0430. Målet for dagen var hjortekolle med kalv. Det var sterk og jevn vind noe som gjør det lettere å nærme seg dyr. Nå fikk jeg ikke se en eneste hjort, men kom over disse to elgkalvene på ustødige bein. Jeg tror de må være født for berre få timer siden, for disse dyra blir etter kort tid raske til beins. Nå var det ikke bare kalvene som hadde sjelvende bein. må innrømme det dirret i mine også. Jeg så meg om etter ei bjørk jeg kunne klatre opp i, før jeg tok en serie med bilder. Pulsen var også høy lenge etter jeg hadde gått der ifra. Elgkua e jo ikke helt ufarlig i en slik situasjon.